Netthinnen, på baksiden av øyet, inneholder to typer celler for å oppdage og registrere lys: Den ene typen oppdager hvitt lys og den andre typen oppdager farget lys. Blant cellene som oppdager farget lys finnes egne celler som oppdager rødt lys, noen for å oppdage grønt lys og noen for å oppdage blått lys. For deg som ikke er fargeblind, er alle fargene du ser en kombinasjon av disse tre fargene.
Om noen av cellene for å oppdage en eller flere av fargene mangler, eller ikke fungerer som de skal, resulterer dette i det vi kaller fargeblindhet eller fargesvakhet.
Ulike typer fargeblindhet
Den vanligste typen fargeblindhet er rød-grønn fargeblindhet. Dette rammer rundt 1 av 12 menn og rundt 1 av 200 kvinner. Har du denne typen fargeblindhet, vil du ha problemer med å skille mellom rødt, gult og grønt. Du kan også forveksle rødt med svart eller ha problemer med å skille ulike nyanser av lilla fra blått.
Rød-grønn fargeblind
Ulike typer fargeblindhet kan også klassifiseres basert på hvilke celler som er skadet eller mangler. Hvis cellene for å oppdage rødt lys mangler eller ikke fungerer som de skal, kalles dette protanopia eller protan fargeblindhet. Hvis cellene for å oppdage grønt lys mangler eller ikke fungerer som de skal, kalles dette deuteranopia eller deutan fargeblindhet. Protanopia og deuteranopia resulterer begge i rød-grønn fargeblindhet. Dette er fordi at når du først ikke kan se rødt eller grønt, kan du heller ikke skille mellom rødt og grønt. Det er ikke alltid slik at man overhodet ikke kan se disse fargerne. Mange kan ha mildere grader av fargesvakheter hvor de kan skille noe mellom rødt og grønt, men ikke alle nyanser.
Blå-gul fargeblind
Hvis cellene for å oppdage blått lys mangler eller ikke fungerer som de skal, kalles dette tritanopia. Dette betyr at du ikke kan se blått, og du vil dermed være blå-gul fargeblind. Dette beskrives noen ganger feilaktig som blågrønt fargeblindt.
Blå-gul fargeblindhet er mindre vanlig enn rød-grønn fargeblindhet. Det rammer mindre enn 1 % av både menn og kvinner. Blå-gul fargeblindhet gjør det vanskelig å skille mellom blått og grønt, og også mellom gult og rødt. Nyanser av blått ser grønt eller til og med svart ut. Gult ser hvitt ut, oransje ser rosa ut, og lilla ser rødt ut.
Total fargeblindhet
Til slutt, hvis to typer eller alle tre typer celler mangler eller er skadet, vil du ikke kunne skille mellom farger i det hele tatt. Det er svært sjelden å være helt ute av stand til å skille noen farger. Denne tilstanden kalles achromatopsia eller monochromacy. Hvis du har total fargeblindhet, vil du se absolutt alt i gråtoner.
Hvordan finner man ut om man er fargeblind?
Det er enkle tester din optiker kan gi deg for å se om du er fargeblind.
Den vanligste fargeblindhetstesten kalles Ishihara-fargetesten. Denne testen kan bare avdekke rød/grønn fargedefekt. Det finnes andre tester som kan brukes hvis man tror det kan være problemer med gul/blå. Ishihara-fargetesten innebærer at du skal se på en sirkel fyllt med forskjellige fargede flekker. Det er et nummer "gjemt" i flekkene, i forskjellige farger. For eksempel kan det være et tretall vist gjennom forskjellige nyanser av grønne flekker, mot en bakgrunn av forskjellige nyanser av røde flekker. Hvis du ikke er fargeblind, vil du lett kunne se det grønne tretallet mot den røde bakgrunnen. Men hvis du har rød-grønn fargeblindhet, vil du bare se mange flekker uten tydelig mønster.
Det finnes ulike versjoner av testen med ulike forgrunns- og bakgrunnsfarger, som sjekker for ulike typer fargeblindhet.
Barn og fargeblindhet
For svært små barn som ikke kan lese tall ennå, kan testen gjøres ved å bruke enkle former i stedet, eller ved å be dem om å spore en sti over sirkelen av flekker.
Det er grunnleggende screeningsjekker for fargeblindhet som kan gjøres online. Men hvis du mistenker at du eller barnet ditt er fargeblind basert på en fargesynstest på nettet, bør du avtale en avtale med en optiker for å ta en test, bare for å sikre at testen og resultatene er nøyaktige.
Fordi fargeblindhet vanligvis er genetisk, er det også mulig å teste for tilstanden ved hjelp av DNA. Dermed kan man faktisk diagnostiseres allerede som baby.
Fargeblindhet bæres på X-kromosomet og er ikke dominant. Fargeblindhet er derfor mer vanlig hos menn enn kvinner. En gutt trenger bare å arve ett X-kromosom med bærergenet for å være fargeblind. En jente må imidlertid arve to X-kromosomer med bærergenet.
Les også: Dårlig syn hos barn
Hverdagen som fargeblind
Dessverre er fargeblindhet en livslang tilstand og det finnes ingen kur.
Mange mennesker lever hele livet uten å innse at de har en fargedefekt. De kan ikke se forskjell selv da de ikke har noe annet å sammenligne eget syn med. Det kan imidlertid påvirke hverdagen noen ganger. Hvis du lever med fargeblindhet, kan du slite med å lese informasjonsskilt og varselskilt som er avhengige av fargekoding. Du kan også finne det vanskeligere å si når frukten er moden eller når kjøttet er tilstrekkelig tilberedt. Fargeblinde barn kan slite i klasserommet dersom undervisningsmateriell er fargekodet, så lærerne bør gjøres oppmerksomme på dette og tilpasse materiellet. I noen yrker, som for eksempel togfører, vil det være krav om at man har normalt fargesyn.
Hjelp for deg som har problemer med å skille og se farger
Når du er fargesvak blind, kan forskjellige farger fremstå som bare subtile forskjeller i skyggelegging. Innendørsbelysning av god kvalitet kan gjøre det lettere å skille dem.
Som hjelpemiddel finnes det nå også mobilapper du kan bruke til å identifisere farger, og mange nettsteder har egne innstillinger for å gjøre forbedre brukeropplevelsen for fargeblinde personer.
Tidlig diagnose - raskere tilpasning
Ofte påvirker ikke fargeblindhet livene våre nevneverdig, men ved å finne ut om du har en eventuell fargesynsfeil tidlig i livet, betyr at du kan tilpasse deg raskere. Dette inkluderer hjelp til å gjøre klasseromstilpasninger, yrkesvalg og andre livsstilstilpasninger for å unngå at fargeblindheten skaper unødvendige problemer for deg. Å ha et normalt fargesyn er heldigvis ikke et krav for et godt liv!
