Optiker henviste straks til øyelege
– Hvis ikke optiker hadde spurt om jeg opplevde ubehag, så hadde jeg faktisk ikke tenkt over det selv.
Vi møter Agnes Bersås Gjøvik på Brilleland i Lillehammer. I de samme lokalene hvor en optiker to år tidligere oppdaget tegn på at Agnes hadde MS. Agnes henger fra seg jakken og hilser varmt på optiker Buket Kucukaga.
Det begynner å bli en stund siden Agnes fikk diagnosen, og når hun tenker tilbake til den dagen, virker det hele absurd. Det startet med en linsetime hun egentlig ikke ville dra til.
– Jeg fortalte venninnen min at jeg angret på at jeg hadde bestilt timen, fordi den krasjet med en forelesning, forteller Agnes
Det var mange grunner til at hun dro til optiker den dagen. I det siste hadde hun opplevd smerter bak øyet og lysblink når hun så til siden. Synet på det høyre øyet hadde blitt dårligere og mer grumsete. Dette fikk varsellampene til å blinke for optiker Buket Kucukaga. Etter en fullstendig sjekk av øynene til Agnes, slo optiker Buket fast at det tryggeste ville være å henvise Agnes videre til øyelege. Hun fikk time samme dag.
– Øyelegen fortalte at jeg hadde en hoven synsnerve på høyre øye, og at jeg skulle videre til akutten neste dag. Jeg er overrasket over hvor lite jeg stresset da jeg la meg den natten, forteller hun.
Hos nevrologen begynte Agnes å bli bekymret.
“Vi skal ikke ta noen sorger på forskudd”, sa nevrologen, “men symptomene minner veldig om MS”.
Agnes skulle ta MR neste dag, og den kvelden, da hun lå på sykehussengen, googlet hun symptomene sine og hva det innebar å ha MS.
– “Herregud”, tenkte jeg, “er det dette jeg har?”. Jeg tenkte at i så fall var alt over, for på nettet stod det masse om rullestol og andre skumle ting.
Dagen etter fikk hun svaret
– Da de fortalte meg at vi burde finne et separat rom, forstod jeg med en gang at de skulle fortelle meg at jeg hadde MS. Til tross for at dette var under korona, fikk jeg besøk av familien min. Jeg hadde det veldig vanskelig, forteller Agnes.
Idrettsstudenten som ikke gir seg
Nå er Agnes i sitt andre år på Høgskolen i Innlandet, hvor hun studerer idrettsvitenskap. Når hun ikke studerer eller jobber på treningssenter, trener hun selv.
– Jeg har alltid likt å fylle dagene mine, og det hjelper meg veldig nå som jeg har diagnosen. Når man har MS, tenker man ofte på fremtiden, og hvordan sykdommen kommer til å utvikle seg.
Agnes forteller at hun har gode prospekter siden behandlingen ble startet tidlig i sykdomsforløpet. Det var flaks at de oppdaget sykdommen så tidlig.
– Jeg tenker ofte på hva som hadde skjedd hvis jeg ikke hadde dratt til optikeren den dagen. Jeg er medlem av en Facebook-gruppe for personer med MS, og der er jeg blant de aller yngste. De fleste oppdager sykdommen i en mye høyere alder, og da har de allerede blitt påvirket av sykdommen i lang tid.
Agnes finner mye støtte blant de som går igjennom det samme, hos venner og hos familien. Hvert år kommer hun tilbake til Brilleland på Lillehammer for sin årlige linsetime, og for å følge med på hvordan sykdommen påvirker synet.
– Jeg har så mange venner som ikke orker å dra til synstest, men da pleier jeg å minne dem på at det er utrolig viktig. Fordi synet er viktig, og det er mye øyet kan fortelle om helsen din. Mange sier det er for dyrt, men tenk hvor kostbart det er å ikke oppdage alvorlige sykdommer før det er for sent.
