Livet ble snudd på hodet da synet sviktet
Salum var 23 år gammel da han uten forvarsel mistet synet. Hverdagen var ganske vanlig, med alt man kan gjøre for å ha det fint. Spille fotball, være med venner og familie, jobbe og betale regninger. På den tiden var han også nyutdannet førskolelærer og hadde akkurat begynt å jobbe. Som 20-åring hadde han hele livet foran seg, men så snudde ting seg brått.
Det var en helt vanlig morgen da Salum stod opp og skjønte at noe var galt. Synet var nesten helt borte. Legene kunne ikke forklare årsaken og han ble sendt videre til en synsspesialist. Kort tid senere kom den nedslående beskjeden: han ble diagnostisert med øyesykdommen Stargardts. En medfødt og sjelden netthinnesykdom som fører til gradvis tap av sentralsynet. Det finnes ingen kur, og Salum vil kun ha to prosent skarpsyn igjen resten av livet.
En tung tid
– Hodet var fylt med spørsmål, men ingen svar, forteller han.
Å tenke tilbake er vanskelig. Han minnes følelsene han kjente på rundt alt som skjedde.
– Angst, depresjon. Jeg var langt nede fordi jeg ikke visste hvordan fremtiden skulle bli. Det var vanskelig å se for seg morgendagen liksom, hvordan det skulle fungere.
Et tungt år fulgte etter diagnosen. Salum sluttet med idretten, sluttet å jobbe. Det ble en mørk periode. Men så, ett år senere, kom et vendepunkt.
– Når man er så langt nede surrer det masse tanker i hodet. En dag satt jeg og tenkte på barndommen min. Reisen til Norge, hvor jeg kom fra og alt jeg hadde vært igjennom her i livet. Så gikk det opp for meg at det jeg gikk igjennom var jo egentlig ingenting i forhold til hvor jeg hadde vært. Jeg skulle egentlig vært død for lenge siden, men her er jeg, levende og jeg kan gjøre noe med dette her.
Fra nederlag til opptur
Han ville gjøre nederlaget til opptur. Fokusere på ting han kunne gjøre fremfor de tingene han ikke kunne. Øyesykdommen var ikke hans feil. Det var ikke noe han kunne kontrollere eller styre. Men det var en ting han fremdeles hadde kontroll over.
– Jeg tenkte at jeg var glad i idretten, og visste at det både var kjekt og gøy for meg, sier Salum og tar en pause.
– Jeg skyldte meg selv å fortsette med idretten.
Fokus på øyehelse sammen med Brilleland
Salum har ikke bare bevist for seg selv, men for hele verden, at synet ikke kunne stoppe drømmene hans. Kun ett år etter å ha returnert tilbake på banen, ble han kåret til årets raskeste mann på 100 meter. Senere ble han europamester, og så verdensmester. I dag er han å se på Bislett stadion hvor han følger et hardt og tungt treningsregime.
– Jeg trener opptil elleve økter i uken. Mellom fire og fem timer i gjennomsnitt hver dag, forteller den atletiske 28-åringen.
Han smiler lurt, og vet treningen kan høres litt voldsomt ut for de fleste. Men det er kanskje det som må til for å vinne Paralympics for andre gang.
– Det er en ting som er bedre enn en medalje, og det er to medaljer, forteller han ambisiøst.
Nå gleder han seg til å ha med Brilleland på laget til neste Paralympics i Paris 2024. Det er et samarbeid som er veldig viktig for både han og Brilleland.
– Salum representerer gode verdier og holdninger både på og utenfor banen. Han er et stort forbilde gjennom sine sportslige prestasjoner, som menneske og gjennom sine frivillighetsverv, forteller markedsdirektør i Brilleland Kathrine Ayling.
Skulle tatt synstest tidligere
Brilleland og Salum gleder seg til å sette økt fokus på øyehelse og samfunnsengasjement.
– Det er dessverre mange som ikke ser verdien i å ta en synstest, eller å ta vare på synet, sier Salum.
Han ønsker selv at han tok en synstest tidligere. Under studiene hadde han rundt 80 prosent syn, noe som gjorde at han ikke kunne sitte bakerst i klasserommet. Det hjalp å sette seg nærmere tavlen, og dermed tenkte han ikke mer over problemet.
– Hvis jeg hadde tatt en synstest og prøvd briller, ville vi sett at det ikke hjelper og oppdaget øyesykdommen tidligere. Da kunne vi tatt flere tester for å finne ut av hva dette er for noe og på en måte ha skånet meg for det brutale nederlaget som samlet seg opp på et år.
Hva er din visjon?
Sammen med Brilleland vil Salum jobbe for at flere tar vare på øyehelsen sin. Men han er også tydelig på at det verste som kan skje ikke er å miste synet:
– Det verste som kan skje en person er ikke å bli født svaksynt, blind eller å få nedsatt funksjon. Det verste som kan skje en person er at de blir født friske, men helt uten visjoner.
Markedsdirektør i Brilleland forteller at det er holdningen Salum har til livet som eksemplifiserer en holdning som er sterkt beundringsverdig.
– For hvis man ikke vet hvem man er, hvor man skal, så er man mer svaksynt enn meg. Det er det verste som kan skje i livet, ikke å miste synet, avrunder verdensmesteren.
