Det er slitsomt å bearbeide et dårlig synsinntrykk, og et korrekt syn er en forutsetning for at vi skal fungere godt i det daglige. Dessverre er ikke synet like perfekt fra naturens side.

Hvert tredje menneske har en form for synsfeil. Vi deler synsfeilene inn i fire vanlige kategorier:

Nærsynthet

Nærsynte ser vanligvis godt på nært hold, men har problemer med å se klart på lang avstand. Mange nærsynte har tendens til å myse for å kompensere for synsfeilen. Det uklare synet på avstand kan påvirke for eksempel bilkjøring, tavlelesing, kino eller TV-titting. Både genetiske betingelser og mengden nærarbeid (bl.a. lesing eller arbeid foran dataskjerm) er faktorer som kan påvirke utvikling av nærsynthet.

Langsynthet

Mange langsynte vet ikke at de har en synsfeil. Øyet har en stor evne til å tilpasse seg og kompensere for synsfeil, og langsynte kan derfor ofte se godt både på nært hold og på avstand. Dette gjør at en konstant må anstrenge seg for å se bra, og øyet får kun hvile når en sover. Symptomer som hodepine, tretthet og nedsatt konsentrasjon ved langvarig nærarbeid er derfor vanlig.

Aldersrelatert langsynthet

Rundt 40-års alderen begynner øyets «autofokus» å avta, og man må gjerne kompensere med en lesebrille ved nærarbeid, spesielt ved lesing og arbeid foran PC skjerm. Nærsynte med aldersrelatert langsyn vil oppleve at de blir nødt til å ta av seg brillene for å lese på nært. Første tegn til aldersrelatert langsynthet er at omstillingen mellom avstand- og nærsyn går tregere. Prosessen går sin naturlige gang og man må vanligvis jevnlig justere på brillestyrken frem til synet stabiliserer seg igjen rundt 65-års alderen

Skjeve hornhinner

Skjeve hornhinner (astigmatisme) er veldig vanlig og helt ufarlig. Det betyr bare at øynene har forskjellige krumninger som fører til uklart syn. Typiske symptomer er hodepine og tretthet.